Jag skrev i ett tillger innlegg at noe virkelig satt meg ut på mandagen som var. Denne dagen hadde jeg vært og ordnet noen småting i leiligheten min før jeg tok med meg Snoopy og Lexie ut på tur. Vi tok turen til “holmen” som vi kaller det. Når jeg skriver vi, mener jeg en flott gruppe mennesker som jeg lufter hundene mine med. Her får hundene sosialisert seg med andre og de kan springe fritt uten at vi mennesker blander oss så mye inn. Det er virkelig herlig å se hvordan de koser seg der.

Men så til denne mandagen da. Vi kjørte som sagt ut til småbåthavnen og gikk ut på holmen. Vi var litt tidligere ut en vanlig da vi vanligvis møtes i fem tiden på ettermiddagen, mens denne dagen var klokken fire ca. Må vi utover møtte vi på en kar med en stor hvit hund, en mulig schaferhund. Var litt skeptisk om den ville gå godt overens med hundene mine da de er såpass små i sammenligning. Men dette ikke smertefritt, alle tre gikk og snuste rundt mens de også undersøkte hverandre.

Etter at vi har vært her i ca 5 minutter kanskje kom det en bil. Dette er eksen til min samboer og hun har med seg to hunder. En av disse hundene går Lexie ikke går så godt overens med. Så jeg sa til karen som var der ute med meg at vi ville gå tilbake. Han ønsket da å gå sammen med oss og vi startet derfor på turen tilbake.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Halvveis på vei tilbake fra holmen passerer denne damen oss. I det hun passerer oss sender hun meg ett blikk som sier mer enn 1000 ord. Jeg tror seriøst at hadde blikk kunne drept hadde jeg vært dø rimelig fort her.

Jeg velger å ignorer dette og går videre, men etter noen meter hører jeg at hun roper etter meg. Her kommer det skjellsord mot meg og midt utseende. Først blir jeg helt sjokkert, får meg til å stusse over at en voksen dame på rundt 55 år får seg til å rope slik ting til meg. Jeg fortsetter på veien videre og hører igjen hatt denne damen slenger med leppen mot meg. Dette skjer hele to ganger til, men disse to gangen får jeg ikke med meg hva hun sier. Jeg bare forteller henne at jeg ikke er interessert i å snakke med henne og at hun kan spare seg for skjellsord.

Etter dette tar jeg med meg hundene i bilen, men jeg skjelver slik av sinne at jeg ikke klarer å kjøre med en gang.

Som sagt tok dette meg sånn ut av det blå. Selvfølgelig forstår jeg at en eks av kjæresten min kanskje ikke har sansen for meg, men å rope ord mot utseende mitt sånn uten videre er faktisk ikke greit. Jeg vet jeg ikke har noen perfekt kropp, jeg har litt ekstra både her og der men det er likevel ingen unnskyldning for å kalle noen for noe som helst.

Denne hendelsen alene er ikke nok til å ødelegge min dag, men på grunn av mobbing av mitt utseende over mange år i min barndom, ungdomstid og delvis starten på voksen livet har det satt sine spor. Så når jeg hører slike kommentarer er det som det tar meg rett tilbake til den tiden. Den tiden som jeg var sikker på at jeg ikke var bra nok, at mitt liv ikke var verdt noe som helst og at jeg egentlig bare kunne forsvinne. Ingen kom jo til å savne meg lell var tankene jeg hadde på den tiden. Og selv om jeg ikke går like i bunnen lengre betyr det ikke at slike kommentarer ikke sårer.

Det sjokkerer meg helt at noen kan få seg til å ha en slik oppførsel mot andre mennesker, spesielt mot en person du aldri har hatt kontakt med eller at hun kjenner deg. Hun har i tillegg sendt flere stygge meldinger til meg på innboksen min på Facebook, prøvd med stygge kommentarer på bloggen (disse har jeg aldri sluppet igjennom) og i tillegg på mailer.

Så ja dette synes jeg rett og slett er sjokkerende oppførsel av ett voksent menneske. Og er det rart at barn mobber barn når voksene en gang ikke vet bedre?

Heldigvis har jeg en kjæreste og samboer som tok i mot meg og ga meg en god klem når jeg kom hjem. Det er virkelig noe med å komme hjem til noen å vite at du betyr noe for den personen og at du er mer en bra nok, selv med noen kilo ekstra. Jeg er virkelig heldig som har han og jeg er så glad i han.

Husker ikke helt når fascinasjonen min for Heston Blumenthal kom, men jeg vet i alle fall at jeg har sett mye av han på TV. Det er bare noe med hvordan han lager mat og ser på mat. Han er en kunstner som eksperimentere med alt mulig. Ikke alt ser like godt ut hver gang, slik som når han lagde en kirkegård til middag for eksempel. Bare se under her;

Dette er bare noe av det rare han har laget pluss at jeg har aldri sett en kokk leke med med flytende nitrogen. Søk han opp da vel om du har lyst å se andre rariteter han har laget.

Så på grunn av dette måtte jeg bare inne restauranten hans når jeg kom over en på Heathrow, The Perfectionists’ Café.

Når vi var der bestilte vi først en pizza med trøffel, men vi var så sultne at jeg glemte helt å ta bilde av den. Men gud den smakte godt og kan anbefales. Til dessert tok vi oss en milkshake begge to. OA gikk for en med Bjørnebær variant med hylleblomst og stjerneanis.

Selv gikk jeg for en sjokolade variant med peanøttsmør som også smakte kjempe godt.

Tilslutt skal det sies at jeg flirte litt for meg selv mens jeg satt der. Petimeteret satt å spiste middag på en cafe med navnet The Perfectionists’ Café liksom, hvor ofte skjer det! 🙂

Tenke seg å våkne opp til så mange fine tilbakemeldinger fra dere lesere om ABIP saken. Vit at jeg setter slik stor prisen på støtten, både jeg og gruppen jeg er en del av.

I tillegg var det så kjekt å våkne til å se nok en artikkel fra Dagbladet var kommet ut i går. Her skal virkelig journalist Anniken Aronsen har så mye skryt for jobben hun har gjort og alt hun får frem i media.

Jeg er helt ærlig så glad for at forbrukertilsynet tar saken på alvor og også nå krever svar. Da er det lov å håpe at som har gått til dette steget også endelig får svar.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg håper iallfall det!

Dagbladets artikkel ligger på nett for alle å lese og jeg anbefaler dere alle å gå inn å lese. Innlegget finner dere HER.

I dag kom også Tv2 ut med en artikkel inngående disse klagene og jeg er så glad for at nyhetene rundt dette ikke stilner. Tv2 sin artikkel kan dere lese HER.

Her kommer årsaken til at vi måtte bli en ekstra natt i London. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg dette. Vi reiste til London, litt for min del for at jeg aldri har vært pluss at OA skulle hente hjem en veteranmotor til en motorsykkel han har stående.

Enkelt hører det ut som ikke sant? Men nei da den gang ei.

Når vi kom på flyplassen fikk vi beskjed om at den ikke kunne sendes med flyet. Så der sto vi da på Heathrow og vurderte hva vi skulle gjøre. Enden var på vise at vi booket om flybillettene en dag og tok inn på ett nytt hotell. Radisson Park Hotel tok oss heldigvis i mot med åpne armer og hadde ledige rom. Du kan lese om hotellet i gårsdagen innlegg.

Så dagen etterpå var vi klar for å finne noen som kunne sende den hjem for oss før vi nok en gang satte turen til Heathrow og hjemreise.

Vi fant dette selskapet som tar seg av forsendelser som en motor DHL.

Vi måtte vise frem motoren og forklare at den var rengjort og ikke hadde noen brennbare vesker på seg.

Heldigvis etter nøye undersøkelser fra flere fikk vi klarsignal og den kunne pakkes ned.

For sikkerhetsskyld teipet også damen i skranken boksen fra alle vinkler, dette for at det ikke skulle skje noe med esken underveis.

Når vi var kommet så langt var vi veldig glad for at den nå kunne sendes. Men vi stusset over en ting og stusser fortsatt over dette i dag? Hvorfor kunne vi ikke ha den med i lasterommet på reisen hjem? DHL sendte den jo med på ett vanlig fly de også i lasterommet. Eneste forskjellen er at den ble sendt en dag etter at vi kom fløy hjem.

Så forstå det den som kan!

Men fikk den nå i hvertfall hjem til slutt og nå kan kjæresten snart begynne å mekke på sin gamle sykkel.

Så ble det en siste natt på oss i London, denne overnattingen var langt i fra planlagt. Men dessverre så gikk det slik denne gangen og vi var heldige med å pinne oss ett greit rom hos Radisson Park Inn London.

Kanskje rart å si dette etter ett herlig opphold i London? Men denne siste natten på dette hotell var faktisk en overnatting på det fineste hotellet på hele turen. Jeg likte hotellet fra jeg såg det på utsiden til jeg kom meg på rommet.

Måtte jo selvfølgelig ha meg en matbit den kvelden også og ente opp med fish and chips, pepsi max og ett glass vin.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg vet hva jeg har lovet og historien min kommer, men føler for å fortelle hva som kom sendt i går kveld. For helt ærlig tar dette med ABIP kurs opp mye av tanken mine i disse dager. Kan vel si at det romsterer oppi topplokket midt iallfall 80 % av tiden. Derfor ble jeg så glad i går når jeg fikk se at både Romerike Blad og Dagbladet endelig kom med nye artikler om denne saken her.

Selv tror jeg ikke så mange skjønner hvor viktig dette er for oss at det kommer ut. Dette er så mye større enn bare en gruppe som er misfornøyd. Dette handler om å få stoppet falsk markedsføring og stoppe salg av ett kurs som ikke leverer en var som de lover.

I tillegg så handler det også om det nye som nå kommer frem i media; inkassokrav, manglende betalinger og hvordan Anne Brith svar på tiltalen. ABD sier selv hun ikke ønsker å ta dette i media, men siden hun har avvist klagene til alle oss i gruppen føler vi ikke vi har så mye valg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi i gruppen som går under missfornøyde som Mette Ask kalte oss i innlegget sitt (INGEN hatgrupper som jeg skrev om i går, dere kan les det HER) har i løpet av helgen som var sendt inn klage til forbrukertilsynet og vi kommer også til å ta det videre til forbrukerrådet. Noe har allerede sendt inn og flere kommer til å sende inn inkludert meg selv som vi sende inn nå løpet av kort tid. Anne Brith Davidsen har selv satt advokat på saken, mens vi så langt ikke har tatt dette steget.

Nå over til artiklene som kom i går. Romerike Blad skal ha all skryt for å ha gått igjennom økonomien så grundig. Her kommer det frem så mye grums og opplysningene er ingen ting annet enn oppsiktsvekkende! Artikkelen har dessverre en betalingsmur på 5 kroner, men jeg vil si det er verdt de fem kronene å få lest dette. Dere finner artikkelen HER.

Nesten rett før Romerike Blad sin artikkel kom ut kom også Dagbladet med sin nye artikkel. Denne er åpen så her her det bare å trykke seg inn å lese. Dere finner denne artikkelen HER. De går ikke så mye inn på det økonomiske, men de tar for seg klagene som har kommet inn. Både de som er kommet inn til forbrukertilsynet og de klagene TV2 har fått. TV2 har fått klager i forbindelse med programmet bloggerne hvor Anne Brith Davidsen har en rolle som kommer frem som mentor og bedriftseier.

Jag er så glad for at media ikke har lagt denne saken på is. De går grundig til verks og undersøker mere og mere, på denne måten kommer mere frem også. Selv krysser jeg fingre for at flere nå tørr å stå frem med sin misnøye når de nå kanskje får øynene opp om at dette handler om så mye mere enn en liten gruppe missfornøyde deltakere.

Det har kostet å stå frem med dette for alle de involverte og mest av alt skal Mette Ask få skryt som tok det første spranget. Uten henne hadde vi ikke kommet så langt som vi har i dag og situasjonen rundt dette hadde stilnet fort. I tillegg så skal alle de andre som tørr å stå frem med navn ha skryt og en stor takk. Selv har jeg kun så langt turt å stå frem med navnet mitt her, men fra nå av er den tiden over. På grunn av muldvarpen som var i gruppa vår vet uansett Anne Brith Davidsen allerede at jeg er en del av dette. På grunn av henne kom mine ord fortere på trykke her på bloggen enn hva jeg selv ønsket. Men vet du hva? Jeg angrer ikke på dette i det hele tatt. Det er tøft men vi vil komme igjennom dette og jeg tror vi kommer sterkere ut av dette også.

Skal selvfølgelig si at jeg synes det er synd at Anne Brith selv er syk (saken vår har nok en god del med dette å gjøre), jeg har som skrevet før aldri ønsket henne som person noe ondt. Men samtidig så koster det for oss i gruppa også å stå i dette og vi alle sliter med vårt.

PS; min opplevelse rundt ABIP kommer litt senere idag.

Når en vandre rundt i Londons gater en hel dag er det så godt å kunne sette seg ned og bare slappe av innimellom. Før vi fant denne plassen hadde vi vært innom to Christmas marked, Tower of London, Tower Bridge og vandret fra London Eye så når vi kom til The Horniman at Hay’s var den perfekt.

Hele atmosfæren der inne var så koselig, de hadde pyntet til jul og hele greia.

Restauranten bar vel mere preg over å være en bar, men siden den gikk over to etasjer og hadde mange sitteplasser fungerte den utmerket som begge deler. Følelsen med å sitte der inne var unik i den sakens at du følte de hadde lagt sjelen sin i den når de bygde den.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I tillegg til at stemning der var spesiell i seg selv, var det også en ting til som var både gledelig og overraskende på oss. Det var nemlig det at de hadde mye vegetariansk mat på menyen. Selv etter mye vandring var vi ikke så sultne, men vi tok noe å drikke og så bestilte jeg hvitløksbrød med ost på som en liten matbit. Alt dette vegetariansk og det smakte himelskt godt.

Lyst å prøve ut denne restauranten / baren finner du den på denne adressen; Hay’s Galleria, Unit 26, London SE1 2HD, London.

I går kom jeg over følgende utsagn; “de som er med i gruppen mot kurset til ABIP er en hatgrupper”. Vel, når jeg tenker meg om er ikke dette den første gangen jeg har lest dette utsagnet etter at saken kom ut.

Jeg kjenner dette utsagnet sårer veldig og jeg lurer på hva som får noe til å skrive slike setninger eller andre lignede? Hvordan kan det ha seg at det ikke går an å samles på ett sted for å finne støtte og snakke samme uten å bli kalt hatefull?

Selv har har jeg aldri vært en person som har visst så mye følelser utad. Jeg trodde lenge at det å være sterk var ensbetydene med å ikke vise den sårbare siden til noen. Men tiden er inne å legge bort stoltheten og innrømme at noen ganger vil jeg bare gråte. Slik som i dette tilfellet når du blir beskyldt for hatytringer mens du prøver å bare få hva du har krav på.

Vi som er med i denne gruppen er flere damer som snakker sammen ja. Vi snakker om frustrasjonen vår over et produkt vi har kjøpt men ikke har fått etter vår mening. Vi snakker om hva vi ønsker av kompensasjon for dette mangelfulle produktet og hvordan vi skal gå frem.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi har alle tatt dette opp rett veien først ved å skrive mail til Anne Brith som er leder for ABIP. Men vi har ikke kommet i mål ved å gjøre dette. Lenge ble vi ikke hørt og derfor kom det ut i media. Kanskje ett desperat håp fra vår sin side om å endelig bli hørt.

Mandagskveld fikk de flest i gruppen ett svar fra Anne Brith og vi fikk noen forskjellige svar. Ja, vi snakker nå sammen om hvordan vi skal gå videre, om en skal godta svaret en har fått eller gå videre med saken. Men hvordan vi går videre fremover er opp til oss og alle tar vi dette i vårt eget tempo. Alle har vi en historie og når vi er klare for å snakke om det eller skrive det ned vil vi gjøre dette. Men selv om flere av oss så langt ikke har fortalt vår historie er ikke ensbetydende med hat.

For vet du, ingen ting av dette har noe med hat mot Anne Brith Davidsen som person å gjøre. Vi hadde en muldvarp i gruppen som prøvde å provosere frem slike holdninger for å så ta screenshot av vår samtale. Men vet du hva? Dette ente med at vi alle prøvde å forklare at ingen ønsket å skade Anne Brith som person og at vi ønsket å forholde oss til saken. At noen ønsker å gå inn som muldvarp og skape slik stemning er opp til den personen, men dette er ikke ensbetydende med at det kan legges holdninger på oss i gruppen som ikke er sanne.

Jeg skulle sånn ønske at de som leser forstår dette. Jeg skrev ett lignende innlegg for noen dager siden, men dette kommer tydeligvis ikke bra nok frem.

Dette er bare trist!

Hele saken er trist! Ingen av oss ønsket en slik situasjon som dette. Ingen i gruppen ønsker å såre noen eller angripe noe. INGEN!

Ja, vi er en gruppe damer på en chat på facebook. Ja, vi snakker her om frustrasjon. Vi gir råd og tips til hverandre om hvordan vi skal kunne gå frem eller hvem vi skal kontaktet for å få hjelp.

Men NEI ingen av hos snakker ett ord om hat. Ikke hat mot Anne Brith Davidsen, ABIP, muldvarp eller noen andre.

Alle av oss har vårt vi sliter med på lik linje som alle andre og noen ganger står en frem med historien med en gang og andre ganger ikke. Noen ganger er det noe med å bare ha muligheten til å snakke med andre som står i samme situasjon som deg.

Så derfor lurer jeg på om du som skriver at denne gruppen er en hatgrupper egentlig vet definisjonen av dette ordet?

Hatgruppe;

En hatgruppe er en organisert gruppe eller bevegelse som fremmer hat, fiendtlighet eller vold mot mennesker med en gitt rase, etnisitet, religion, kjønn, seksuell orientering, eller en annen bestemt samfunnssektor, eller som støtter og publiserer argumentasjon karakteristisk for hatgrupper uten nødvendigvis å eksplisitt fremme slikt hat eller vold som ellers karakteriserer hatgrupper.

Så jeg spør igjen; hvordan kan det være at dette er en gruppe vi faller innunder? Gjentatte ganger har Mette Ask og meg selv skrevet at vi ikke hater Anne Brith Davidsen som person. Vi ønsker henne som person ingen ting vondt. Vi ønsker kun å få ordnet opp i en uheldig situasjon ingen av oss ønsket å havne i. Ikke vi og jeg velger å tro at dette ønsket heller ikke ABD selv heller.

Så igjen, la oss holde oss til saken og ikke gå til angrep på noen. Vi beskylder ikke ABD som person for noe som helst, vi går i mot en forretningskvinne som har solgt oss ett produkt som ikke lever opp til hva vi har blitt lovet.

Beklager, dette innlegget ble kanskje litt rotet? Men jeg sitter her på nattevakt og skriver dette for å prøve å nå ut en gang til men hva budskapet her faktisk er! Så jeg velger å tror de fleste forhåpentligvis skjønner hva jeg vil frem til og at iallfall noe av dette kommer tydelig frem.

Sannhet her er nok at jeg er garantert ikke den første og i tillegg langt ifra den sist. Visste du dette for eksempel?

Jeg reiste til London og planen var at minimum skulle jeg få med meg den spesielle bruen i London. Det var bare ett problem, du skjønner jeg var sikker på at den spesielle bruen het London Bridge. Det er jo tross alt den de fleste snakker om når de nevner den unike bruen.

Men på vår vandring vei for å finne denne bruen ble vi ekstremt skuffet når vi kom til London Bridge, denne var jo langt ifra spesiell og unik. Den var bare en enkel kjedelig grå stein og betong bru. Så etter litt søk på nettet fant vi ut at vi var på feil plass. Det er ikke London Bridge alle vi se inkludert meg selv, det var Tower Bridge jeg var på utsikt etter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etterhvert som vi kom nærmere og nærmere såg jeg jo med en gang at det var denne jeg lette etter. Før dette hadde jeg kun sett denne bruen på film og tv, men å få se den i live var magisk. Buren er imponerende bygd og arkitekturen er det ingen som kan si noe på.

Bruen ble bygd 1894 og ble gjenoppbygd mellom 1967 og 1975.

Den har til og med ett dikt skrevet til den;

London Bridge is falling down.

Falling down, falling down.

London Bridge is falling down.

My fair lady.

Build it up with wood and clay.

Wood and clay, wood and clay.

Build it up with wood and clay.

My fair lady.

Wood and clay will wash away.

Wash away, wash away.

Wood and clay will wash away.

My fair lady.