Di siste dagen eller ukene har virkelig vært dager hvor jeg har måtte jobbet med hodet. Den legetimen som skulle være en enkel celleprøve time gikk jo som sagt ikke som planlagt.
Her kunne jeg skrevet sikkert mye mer enn hva jeg får ned. Men, jeg prøver å tenke litt fremover og ikke minst bakover, Er alt så lurt å skrive på en offentlig plass? Samtidig som åpenhet om problemer er noe som jeg selv synes er viktig. Ingen ting blir bedre om vi ikke kan snakke om det, eller????
I det tankefulle hjørne
Men samtidig er jo åpenhet om enkelt plager ofte ting folk ser ner på eller unngår å prate om. Jeg har selv gjort dette i fra jeg var liten. Men etter denne legetimen jeg hadde, løsnet pluggen litt. Det var akkurat som om noe ga litt rom for å la ting slippe ut. Jeg fikk pratet litt med legen om det og etter dette pratet litt med ei god venninne. Sist men ikke minst har jeg begynt å gravd litt i historien min hos familie som tørr å åpne seg opp litt. Så selv om lyset i tunnelen der fremme er langt unna ser jeg i det minste ett lite lysglimt eller to. Så jeg vet at om jeg jobber med meg selv finnes det håp.
Har en ny legetime i morra og i mens skal jeg bare prøve å bruke dagen til å slappe av, samle krefter og få energi av energiske hunder som skal springe tullball og nyte livet ved havet.
Kai nærmer seg ferdig og Snoopy måtte være førstemann til å teste den ut.Tarzan måtte selvfølgelig teste den han også, selv om ørene flagret fra alle kanter.
Med jevne mellomrom har en gjeng av oss kortkveld. Vel jeg er som regel bare med, ser på, prater, strikker og passer på hundene. Jeg er nemlig ikke den største spilleren og kan lite om kort og kortspill.
Men dette legger ingen demper på kvelden for det. Her møtes det opp alle har med seg litt snack, drikke og masse godt humør. I går var vel en av kveldene når det var med mest godt. Det ble nemlig servert makroner med hvitsjokoladesmørkrem, hockeypulver- og karamellsmørkrem og peanøttsmørkrem. Men de andre hadde med seg potetgull, smågodt og smash.
Spillet for kvelden er kortspillet rummy;
Rummy trekker man kort fra bunken for å samle på kombinasjoner. Man vil enten ha kort med samme tall, eller sekvenser innenfor en enkelt farge. Når du får en kombinasjon kan du legge ned kortene, og målet er å få lagt ned flest mulig kort.
Hvem som vinner variere veldig og heldigvis er disse alle ganske så gode vinnere og tapere. Er ikke bare det å vinne det handler om. Her gjelder det godt humør, pluss tape eller vinne med samme humør. Her skal det bare være sosialt og alle skal ha det koselig. 🙂
En kveld med kortspill av typen rummy.Her trengs det stor konsentrasjon, da rummy spilles med flere kortstokker.
Vi hadde selvfølgelig med oss hundene og i ville en ekstra en. For Tarzan er nemlig på overnattingsbesøk hos bonusmor og bonusfar i helgen da matmor selv ikke føler seg helt pigg. Tre hunder høres kanskje mye ut og du tenker kanskje det kan bli litt kaos, men nei da. Ingen kaos med denne gjengen.
Disse tre hadde på dagen sprunget villmann på Blomneset, så når kvelden kom ble de rimelig så rolige.
Tarzan og Miriam.
Tarzan måtte ha seg en runde for å bli kjent med alle og lekte seg i starten mye med dattera til Per Arne på 7 år først. Men så var han bare fornøyd med masse kos fra alle, spesielt Miriam.
Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.Tarzan satt på fanget og fulgte spent med på hva som foregikk ut av vinduet.
Etter at all lek, kos og på med seg det som var med å få med seg sovnet alle tre boffene på gulvet og vi kunne konsentrere oss om kortspillet.
Snoopy låg først under bordet.Så flyttet han litt på seg for å finne beste plass å sove på.Tarzan og Lexie trivdes best ved meg og Snoopy i fanget mitt.Tarzan fant ut at det å ligge rett ved meg, delvis oppå strikketøyet mitt var best. Da var han trygg og i tillegg kunne passe på at ingen stjal strikkepinnen mine. 🙂
Hvordan vi har blitt så heldige er ikke godt å si, men vi er i allefall utrolig takknemlige for bonusmor Monica som stiller opp når det måtte være.
Bonusmor som også er dagmamma sammen med bonusbror. 🙂
Jeg har fortsatt ferie egentlig og begynner i grunn ikke på jobb før på mandag, men noen dager går ikke som planlagt. Forandringer skjer når du blir kontaktet på jobb for å gå igjennom noen situasjoner og utfordringer vi har på jobb og selve sjefen også kommer. Så da måtte bare ferien vike litt og jeg kunne ikke la møtet gå i fra meg. Vi har trengt dette møtet lenge og selv om jeg ikke kan si noe på grunn av taushetsplikt var det nødvendig for oss alle.
Møtet skulle vare i ca. 45 minutter, men ble nesten 3 timer jeg ble borte. Derfor er det så kjekt å vite at hundene har det helt fint hos dagmammaen sin. Monica har nok blitt like glad i mine som jeg har blitt i hennes og i tillegg elsker hundene våres neste begge to like mye. Innimellom nesten vanskelig å vite hvem som er hvems. 🙂
Kanskje mange som ser på meg som en crazy hundemamma, men på lik linje som de som har tobeinte barn er det like viktig for meg at mine firbeinte har det fint. Og når de kan bli passet på og dullet med av en med ett slikt stor hjerte som denne damen er det iallfall lite å bekymre seg over. <3
Jeg har hørt om vannskrekk blandt mennesker, men at jeg en dag skulle få en hund som var redd det hadde jeg ikke sett for meg.
Lexie er en av de tøffeste hundene jeg vet om. Ho blir som regel venner med alle og elsker å leke med andre hunder. Er det hunder som krangler mellom seg, springer min frøken rett bort og stiller seg i midten. Hun prøver å få kontroll og om en av de andre hundene ikke hører på ho, slenger ho de lett over på ryggen og står over den til den roer seg ned. Så i slike situasjoner er ho rett og slett tøffere enn toget.
Men når det kommer til vann er ho en skikkelig pyse. Ho e rett og slett så feig som det bare går an å bli. Derfor ble overraskelsen min skremt stor når vi kom til denne plassen Vasslia på vei til Trondheim. Rett og slett en skatt av en plass jeg ikke viste om. Her var det store flater å springe på og masse vann og leke seg i. Pluss av en eller annen grunn gikk Lexie faktisk sammen med Snoopy ut i vannet. Veldig merkelig som sagt siden ho egentlig skygger unna alt som har med vann å gjøre. Men her la ho seg til og med ned i vannet innimellom løpingen.
Lexie og Snoopy tar sats å hopper i vannet.Bolla tør faktisk å utforske vannet, litt stolt på hennes vegne selv om det ikke er det dypeste.Snoopy tar føringen, men det ser jo rett og slett ut som Lexie koser seg i bakgrunnen.Kan ikke si noe på at ho ikke i det minste prøver å være tøff.Snoopy tar sats og stuper uti det, men Lexie tar det et steg av gangen sakte men sikkert.Trenger aldri å bekymrer meg for om Snoopy koser seg heldigvis.Vannet når utrolig nok nesten helt opp til buken på Bolla.Med konsentrasjon og tunga beint i munnen er det rart hva en fåt til.Ente faktisk opp med at begge to ble våte fra topp til tå.Nesten så ho tørr å legge seg ned i vannet også.Lexie og Snoopy tar sats å hopper i vannet.Snoopy koser seg.Lexie synes det er litt skummelt fortsatt, men ser ut til at frykta kanskje har sluppet taket litt.
Selv har jeg aldri hatt den store frykten for vann, men siden jeg ente opp med en hund med vannskrekk måtte jeg undersøke litt hva dette faktisk var. Dette er hva jeg har kommet frem til som passe Bolla.
Ho lider rett og slett av akvafobi. Når hunden har akvafobi eller frykt for vann, lever ho med en vedvarende og unormal mengde frykt og angst som hindrer ho i å komme i nærheten av vann. Dette er en irrasjonell frykt for noe som ikke forårsaker stor fare. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å oppleve dem enn menn, men om dette gjelder tisper konta hannhunder vet jeg ikke.
Om du mistender at din hund på lik linje som min har skrekk for vann kan du se etter disse symptomene;
Å se vann kan utløse intens frykt og angst uansett mengde og volum. Det er selve vannet som skaper frykten og den resulterende angsten.
Du ser hunden din har en umiddelbar følelse av intens frykt, angst, panikk og en vedvarende, overdreven eller urimelig frykt når den utsettes for vann.
Rask hjerterytme
Tett bryst.
Pustevansker
Kvalme.
Hvorfor får noen vannskrekk og andre ikke;
Den kan være på grunn av genetisk arv.
Den oppstår vanligvis i valpetiden.
Så siden Lexie har fryktet dette med vann siden ho var valp, er det nok bare å innse at dette er noe ho er født med. Men kanskje sakte men sikkert med tiden vil ho overvinne den. Jeg er vel bare gi henne den tiden ho trenger, selv om det går ett år til eller mer.
Hvordan er det med deres hunder, har de vannskrekk eller andre fobier?
Pluss så får jeg jo nesten bestandig besøk av denne karen med en gang jeg tar frem håndarbeidet. Denne sofapoteten bruker gjerne mine garnnøster som hodepute og føler ingen skam med det.
Ny genser, hvor nøste fungerer som hodepute.Livet er så enkelt når du bare nyter livet.
På pinnene denne gangen har jeg genser NO 9 på pinnene, den er egentlig helt enkel og ingen ting spesielt med den. Men jeg tror det er derfor jeg falt for den. Kjekt med noe som er lett å holde på med uten for mye tenking innimellom.
Men selv om jeg holder på med denne har jeg jo fortsatt noen kosedyr på heklekroken også. Disse er så gøy holde på med for du kan gjøre så mye selv ut av en liten oppskrift.
I det siste har jeg laget elefanter og begynt på barnetvhelten Ole Brum.
En elefant må jo til og litt gøy at en bare kan plassere den oppå en sovende Snoopy.En uferdig Ole Brum er det heller ingen problemer å kose med.
Sannheten er at Snoopy egentlig synes at alle hekla dyr burde vært hans og at han kunne gjøre hva han vil med de. Slik som her hvor han bruker den som en kosevenn.
Snoopy og elefant som sover på garnet.
Så mens han fortsetter lørdagen med å sove slik som dette tar jeg en tur på jobb. Skulle du trenge garn til ett eller flere prosjekter finner du masse i utvalget ho Drømmestrikk på Futura. 🙂
Bare ett lite innlegg i kveld for å fortelle om en fantastisk sjanse til å vinne for.
Favoritt dyrebutikken vår her i Kristiansund Pets har en konkurranse gående hvor du kan vinne 12 kilo med hundefor eller 10 kilo med kattefor innen merket Vigor & Sage.
Konkurranse hvor du kan vinne 12 kilo med hundefor eller 10 kilo med kattefor innen merket Vigor & Sage.
Så selvfølgelig måtte jeg melde på mine søte små da dette er favorittforet til hundene her i huset. Sjansen for at du vinner er kun ved at du legger inn ett bilde på facebooksiden deres HER, så kan du altså vinne.
Lexie var først til å elske dette foret.Snoopy begynte med dette foret takket være Lexie.
Lexie var første som begynte med dette foret da hun er ganske så kresen på hva hun får innen for. Hun er også ansvarlig for å ha lært opp Snoopy til å kun spise dette.
Selv krysser jeg fingre for at jeg eller kærest vinner da vi begge har delt. Men om ikke så håper jeg en av mine venner som jeg har taget dit vinner.
En ting er sikker og visst, kan Lexie på motorsykkeltur kan ikke Snoopy være noe dårligere.
Nå skal det selvfølgelig sies at Snupsi har vært med på sykkelen før, var jo tross alt slik jeg traff han første gang, men dette er altså hans første tur i år. Snoopy elsker å få være med på alt, så om det er høyt oppe og høye lyder betyr det ingen ting. Han får tross alt selskap med matfar og i tillegg kan han følge med på hva alle på byen holder på med.
Hahaha, typen sin dette eller hva? Han er virkelig en nyskjerrig liten kar denne herligheten her.
Snoopy er klar som ett egg for avreise. Han er rett og slett lykkelig der han sitter i baggen.Snupsen synes rett og slett han matfar er litt treig her. Hallo, skal vi liksom ikke på tur?Begge måtte stille opp på ett obligatorisk bilde for matmor.Så bar det avsted…Matfar er også her lykkelig over å få med seg en boff på tur.Snoopy er tøffere en toget og har ikke tenkt å glipp av noe so helst på denne turen nei.Dagen var jo perfekt for en slik tur som dette. Sol og blå himmel, ikke mye som slår det.Begge to, både Snoopy og matfar koste seg iallfall på turen.
At jeg skulle komme meg bak på en motorsykkel igjen var jo ett stille mål jeg hadde for meg selv. Har jo i grunn bestandig tenkt at det er litt kult, spesielt om en kjører selv også. Selv om det å bli sjåfør selv av en stor sykkel fortsatt ikke er i planen er den i tankene.
Men at jeg skulle få se den dagen Lexie skulle stikke av med matfar på tur…
Nei, den hadde jeg vel ærlig talt ikke helt sett for meg!
Bolla frøkna er jo hysterisk til høyder, har fortsatt litt vannskrekk og akkurat så vidt lært seg at det å gå trapper nedover ikke fører til døden. Som du skjønner er hun en litt reddhare for farer for seg selv, selv om hun er tøffere enn toget når ho skal sette andre på plass i hierarkiet som er av en hundeflokk nede på Apotekerholmen. Der er frøkna sammen med Frigg rett og slett doningene.
Derfor såg jeg for meg at motorsykkel kom til å bli fryktelig skummelt for frøkna. Vi snakker tross alt litt opp i høyden pluss at det er masse lyd. Men med god hjelp og omsorg fra matfar gikk så å si hele turen som en drøm.
Kan selvfølgelig ikke ut på tur uten å sitte i veska og med halsbåndet godt festet. Matfar passer på at alt er under kontroll.Med litt betryggende klapping er hun snart klar for avreise.En siste kos og ett skikkelig gromt bilde til før Lexie er helt klar.Lexie klarte til og med å sitte i baggen uten å skjelve mens matfar gjorde seg selv klar for turen.Så var alt klart for å starte, men mor måtte selvfølgelig ha ett bilde før av begge før selve turen tok fatt.Med tunga beint i munnen tok bolla av med han matfar.Matfar er i alle fall fornøyd, personlig tror jeg han har sett frem til denne dagen.Vel hjemme, bare ett lite bilde til av tøffingen med byen i bakgrunnen.
Turen hadde visst nok godt riktig så fint. Lexie har ikke virket særlig bekymret bortsett fra litt på slutten. Så dette lover jo godt for fremtidige turer med matfar og kanskje matmor en gang langt der fremme i tiden?
Selv om turen hadde godt greit, var ho mer en nok sliten når hele denne turen var over. Så siste bilde blir av ei tøff frøken som så vidt orker å stikke ut hodet av hullet.
En ting er garantert når du har hund og det er at de trenger stell. Vi har jo en Bichon Havanais og en Lhasa Apso og om du kjenner til rasen fra før vet du hva jeg snakker om.
Så i helgen ble tiden hvor begge hundene skulle få ordnet seg skikkelig. OA tok ansvar for dusjing og vasking på fredagskveld.
Lexie ikke helt klar til dusjing, men har ikke noe valg.Lexie er ikke den som er mest glad i vask, men så fornøyd når ho er ferdig.Snoopy er litt mere velvillig til å få seg en vask.Snupsen sendere deg noen blikk underveis, men godtar det meste.
Etter dusjen ble resten av jobben min, vi har nemlig gjort avtale om at han ordner bilene mens jeg tar ansvaret for pelsstell, kloklipp osv osv på hundene.
Jeg er langt ifra noen hundefrisør, men jeg gjør så godt jeg kan. Frisører har jo som regel litt mere profesjonelt utstyr, dette kan ikke jeg skryte på meg. Derimot kan jeg skryte på at jeg har fått laget eget stellebrett av samboeren og jeg har selv gått til anskaffelse av en skikkelig klippemaskin. Maskinen var en dyr investering der og da, men om en tar ett kort mattestykke på det finner en fort ut at en har spart penger. Det koster jo mye om du skal sette de inn til en hundegroomer hver gang og disse to trenger en klipp tre til fire ganger i året. I tillegg lever de jo opptil 15 år, så du kan jo tenke deg.
Si at en frisørtime for en hund koster mellom 1500 og 2000 kroner per hund (var dette jeg betalte første gang for Lexie). Så om du da har to hunder for meg blir dette på det billigste i året på kroner 12 000 kroner i året. Om de da lever i 15 år blir det 180 000 igjennom hundens levealder.
Herregud, var faktisk ikke klar over at summen ble så stor selv. Det er jo en sinnssyk sum!!!
Selv betalte jeg rundt 4 000 kroner for maskinen og ofrer noen timer hver 3 måned på hundestell. Dette vil da si at igjennom hundenes levealder sparer jeg oss for 176 000 kroner.
Hvor mye penger er ikke dette en kan bruke på andre ting liksom?
Som sagt er jeg langt i fra profesjonell, men selv synes både samboeren og jeg at hundene ser bra ut når jeg er ferdig. Så derfor kommer vi til å fortsette å gjøre det slikt.
Og når en kan spare så mye vil jeg jo helt klart si det er verdt det og kan anbefale deg også om å gjøre det. Du blir jo slik som meg flinkere og flinkere for hver gang du klipper.
Snoopy er nå klar for vår og sommer.Lexie er også klar for vår og sommer.Nå krysser vi bare fingre for at vår og sommer blir så flott som de bare kan være her på Nordmøre.
Endelig kom det litt fint vær til byen også. Så etter baksten med japanske kanelknuter i dag har dagen blitt brukt ute. En tur på Blomneset for å lufte hunder og eller har tiden blitt brukt i hagen. Hvor jeg gleder meg til denne karantene tiden er over (bare en morgendagen igjen). Ikke at jeg kan bevege meg så veldig mye rundt ingen av oss kan jo det. Men det blir jo hakket bedre allikevel for min del når en slipper å unngå all slik som jeg har gjort til nå.
Selvfølgelig skal en holde avstand fortsatt og når jeg begynner på jobb igjen må hensyn taes. Men det blir likevel bedre enn å nesten bare sitte inne.
Men en ting er sikkert og det er at jeg er evig takknemlig for at samboeren har denne hagen og hjemplassen. Perfekt for små firbeinte boffer når lufteturen eller blir hemmet. I tillegg er det kjempe kjekt å å kunne sitte ute i hagen å stelle hundene. Så i dag har hundene fått litt pelsstell og kloklipp. Spesielt kloklippen var nødvendig i dag.
