Når en ser noen sette seg ned vet ett piano og bare setter igang med å spille. Vet ikke med dere men jeg blir iallfall imponert. Jeg har lenge ønsket å kunne spille, men pianoet har bare vært en drøm.
Tenke seg til å bare kunne spille her.
Lysten min kom i hvert fall tilbake når jeg kom over dette pianoet når jeg var på hotell tur i Ålesund by.
Det finnes jo så mange fine sanger og melodier en kan spille, men dette får stå. på ønskelisten en stund til. Jeg har jo tross alt fiolina liggende klar til å spilles på pluss en gitar og en ukulele. Så kanskje mestre de to siste også før en begynner med piano?
I år har det så langt ikke blitt noe storferie. Helseplatformen kom å ødela disse planene enkelt og greit. Vi fikk ikke ta ferie i Kristiansund kommune når vi selv ønsket og alle måtte bli ferdig med all ferie før september. Jeg er egentlig en person som tar ut hele ferien sent for jeg synes det forkorter vinteren en god del.
Men jeg fikk sneket inn enn liten tur til Ålesund, selvfølgelig når stormen raste som mest. Men det ga meg jo grunn til å bruke hotellrommet. Å det er jo noe spesielt å kunne sitte inne å se været herje vilt ut, spesielt kanskje når en får utsikt mot havet rett ved.
Jeg tror i alle fall at jeg har funnet et favoritt av et hotell når jeg besøker Ålesund by.
Inngangen til rommetKan trives her.Til og med en liten sofa og bor som en kan jobbe ved.Blir ikke mye vanskelig å sove i denne sengen.Tenke seg til å ligge her å nyte utsikten med havet rett uten for.Badet var også fint, eneste jeg savnet var ett badekar.
Jeg vet i alle fall at her skal jeg også bo neste gang. Selv om jeg håper været blir bedre neste gang som faktisk ikke er lengre enn desember.
Kan lykken kjøpes for penger? Her vil en som regel få både ja og nei til svar. Personlig tro jeg ikke alt blir bedre bare en har mere penger, men at livet kan bli enklere; helt klart. Spesielt nå som renter og varer bare stiger og stiger.
Men kan en finne lykke i en jakke? Vel ja, hvorfor ikke! Spesielt når jakken heter lykkejakke. 🙂
Lykkejakke i fnugg.
Lykkejakka er opprinnelig strikket i Bella fra Permin, men jeg synes dette garnet klør. Derfor har jeg strikket min i Fnugg, ett garn jeg bare elsker.
Oppskriften på denne jakken finner dere her til 80 kroner. Her får dere kjøpt oppskriften uten garn slik at dere kan velge det garnet dere selv ønsker.
Jeg har brukt følgende farger på min;
903 natur.
921 moskus.
937 støvet rose.
938 mørk rose,
Opprinnelig er oppskriften strikket på dobbel tråd med Bella, men med Fnugg trenger du kun en tråd. Tove Lindtein er oppfinneren av oppskriften.
Etter at jeg brukte den på jobb, ble det en hit blandt kollegaer og endte derfor opp med at ei skal strikke den selv og jeg har nå også strikket en ny en til ei anna. Denne gangen i blåtoner.
Det evige spørsmålet; hva skal vi ha til middag? Noe så enkelt men lell så vanskelig å finne på hver eneste gang. Her ble det til å gå for noe enkelt som jeg har sett flere plasser på nett.
Det ble de de kaller Innbakte Pølser.
Innbakte pølser.
Før du starter, sett ovnen på over- og undervarme 200 grader.
Obligatorisk bilde oppi hesteskoen på toppen av fjellet.
Søker du etter zipline når du er i Loen på ferie, slik jeg var for to år siden kommer følgende side opp i søkefeltet ditt; https://www.loenskylift.no/zipline
Du finner link på både norsk og engelsk og teksten lyder som følger;
På toppen av Hoven 1000 meter over fjorden får du sommarfuglar i magen og vind i håret. Til saman er ziplina 220 meter lang (125 + 95 meter). Her flyr du over øvste delen på Tungejølet, med utsikt mot hengebrua i Via Ferrata Loen. Ziplinene ligg berre 5 min gange nordaust frå toppstasjonen til Loen Skylift, og er lokalisert ved stien frå Via Ferrata Loen. Mange bruker også ziplinene som avslutning etter via ferrata turen. Ziplinene har start og avslutning på Hoven.
Jeg har lenge hatt så lyst til å gjøre noe sånn som dette, men jeg har vært så redd for at vekten skulle hindre meg i å gjennomføre. Som jeg har nevnt tidligere er jeg og vekt ikke akkurat venner. Så gleden ble faktisk stor når jeg innså at jeg var innenfor vektgrensen og derfor kunne delta. 🙂
Samboeren måtte faktisk bare bli med Skyline opp igjen dagen etter på en lørdag slik at jeg fikk gjennomføre.
Måtte bare møte opp tidlig i kø.Ingen var i køen når jeg kom.
Så ivrig var jeg at jeg var først i køen når jeg kom opp. Her skulle ikke sjansen gå fra meg!
Jenta med utstyret er klar for eventyr.
Var så overklar når jeg kom at det går ikke an å beskrive. Krysset bare fingre og tær for at vinden ikke skulle stoppe meg, nå som vekten spilte på lag.
Skal si jeg hadde noen sommerfugler i magen ved første hopp, men gud bedre så gøy det var.
Høyt over det første svevet.
Ved andre hopp hadde sommerfuglene roet seg litt og jeg så bare frem mot selve svevet.
Høyt henger ho og svever.
Etter to hopp var tanken at jeg hadde lyst til å gjøre det igjen. Men det var for sent på dagen for å gjøre det to ganger og jeg hadde heller lyst til å prøve det andre plasser også.
Blid og fornøyd over dagens eventyr.
Jeg trur faktisk denne turen er grunnen til at jeg har lyst å prøve meg i Flom. Kanskje også noe av grunnen til at jeg faktisk hoppet i fallskjerm i fjor.
Vel, nei nye er å ta i. Vi har hatt dette garnet en stund på Drømmestrikk, men ingen av oss på jobb har laget noe av det. Så tiden i sommer var tiden for å teste. Jeg endte opp med å lage en strandveske og bonus ble at jeg også nå vet hva jeg skal gi i julegave til ei venninne. For ho falt pladask når jeg vist henne denne, må bare velge noe mere knallfarger til ho.
Årets strandveske.
Denne veska er kun heklet i bestemorsruter og noen fastmasker. Så langt i fra vanskelig!
Fordelen er at enkelt kan endre størrelse på denne, alt etter hvilken krok du bruker og hvor stor du lager selve rutene.
Selv brukte jeg som følger;
Heklekrok nummer 4.
To nøster Nova Vita 4 garn i grønntoner.
Ideen fikk jeg fra noen bilder jeg såg på nett. Så her ser dere grunnlaget for vesken.
Her ser du hvordan rutene skal settes sammen.
Hanken lagde jeg etter at jeg hadde sydd sammen alle rutene og laget selve bunnen av veska.
Slik ser den ut når den er brettet i to,
Som sagt er dette en enkel veske som de fleste kan lage. Her er det bare fantasien din som setter en stopper. Venninnegaven som skal bli til etterhvert skal også fores, for da kan en ha med mindre ting i veska også uten å være redd for at noe skal ramle ut.
Rart dette hvordan noe blir stress selv om en egentlig vet om det i tide. Kan egentlig ikke annet enn å skylde på meg selv, jeg viste dåpen ville komme i september. Bare innbilte meg om at jeg hadde mye bedre tid enn hva. Men uansett så ble gaven ferdig i tide og søndag som var, var gaven klar til å legges på gavebordet.
Dåpsgaven er klar til å leveres.
Vi ble nemlig gammel onkel og gammel tante her på våren til ei lita frøken med navnet Hedwig. Å selvfølgelig måtte vi jo gi frøkna en gave.
Men hva det store spørsmålet er jo som regel; hva skal vi gi?
Valget falt til slutt på noe fra Petit Knit og ble en Ankers kjole i størrelse 1 år.
Kjole i dåpsgave må vel være innafor?
Fant også en søt knap til å sette i halsen bak, skulle egentlig ha hatt en elefant siden storesøstre elsker de. Men det fant jeg ikke og derfor endte jeg opp med en katt.
Liten katt i nakken.
Jeg ente som sagt med å velge 1 år, dette siden hun da kan ha den en stund og ikke bare akkurat nå. Pluss at jeg i teorien håper på å få ferdig en likens til storesøster Elsa sin bursdag neste vår. Sånn at søstrene Sisters kan gå i likt, men forskjellige farger. Elsa har nemlig selv valgt fargen grønn, mens lillesøster fikk en i lys kobber brun.
Jeg synes det er så fint med strikkeplagg som dette.
Grunnen til at valget falt på Ankres er at jeg liker at den er enkel, men takket være hvordan toppen strikkes ser den litt avansert ut.
Tiden går fort og nå har oksen Ferdinan vært hos oss siden før sommeren. Lille Ferdinan ble født i mars i år og var eneste bukken av alle kjeene som kom. Så matematikken ble enkel nå en bukk skulle sendes videre for å avles på. Det måtte bli Ferdinan enkelt og greit, ingen over eller ved siden av.
Så da var tiden inne for å ta ut flåten og kjøre over til Kattholmen for å hente gutten.
Været var snille med oss denne ettermiddagen og det ble en stille fart over sundet. Funfact; egentlig skulle geita hete Facebukk, men Heidi og jeg fikk heldigvis viljen vår og det ble Ferdinan.
Søte lille gutten.
Det er rart å tenke på at denne søte lille bukken skal bli til en stor kraftkar og kanskje få seg mange små.
Gutten tok turen over sundet med stor ro.Litt vemodig var det å forlate Kattholmen og vennene.
Første gang Ferdinan kom til Kattholmen var han en sky gutt, men etter en sommer med masse kos og glede har gutten blitt en skikkelig kosegutt. Så på siste del av turen la han seg kort og godt ned i fanget på meg. Elsker når dyr stoler så mye på en og vet at vi kun vil han godt.
Ble til slutt et lite fangbarn i noen minutter.Da ble den liten vandring på land før siste reise videre til Batenfjorden for å forhåpentlig vis få gjort jobben.
Så good bye Ferdinan, lykke til på reisen videre. Du vil bli savnet, men vi vet du får det bra dit du kommer. 🙂
Er det noe jeg missliker når jeg går på butikker å handler er det dårlig service. Missforså meg rett, selvfølgelig kan den på jobb være opptatt og at du må vente. Dette har jeg ingen problemer med. Men når den på jobb i butikken ikke har kunskap nok til å selge produktene sine er det noe som mangler.
Genser i epletre. 🙂
Sånn som med denne genseren!
La meg forklare kort;
Jeg var på besøk hos naboen, vi kom i snakk om ett prosjekt hun hadde kjøpt seg på salg. Hun hadde spurt de i kassa om de kunne komme med en abefalning på oppskrift til en genser i dette garnet som var på salg. Dette gjorde de og naboen gikk heim for å sette igang. Problemene hadde dukket opp med en gang, garnet stemte ikke til pinner eller strikkefastheten som var på det. Hun hadde prøvd flere ganger, byttet pinner, prøvd å strikke stramt, prøvd å strikke løst osv osv…..uten at hun fikk det til å gå opp.
Så derfor tilbydde jeg meg å prøve å strikke den jeg, tenkte det ikke skadet å prøve i det minste. Av al hell så fikk jeg til riktig strikkefasthet på første forsøk og siden jeg først da hadde begynt var det bare å fortsette. Genseren har ikke noe navn, kun ett nummer; 38-03og er fra House of Yarn. Opprinnelig skal den strikkes i ett garn som tilsvarer 22 masker på 10 ca. på pinne nummer 4. Mens naboen hadde fått med seg finull fra Rauma som har en strikkefasthet på 26-24 masker på pinne nummer 2,5-3,5.
Jeg ente opp med å strikke hele prosjektet på pinne nummer 3,5. Dette er forøverig første gang finull har spilt på lag med meg. 🙂
Genseren strikkes nedenfra og opp med en liten kant som brettes inn på erme, bol og hals.Genseren har også raglansfelling.
Genseren er strikket til naboen sin svigerdattar, ei som er både høy og tynn, så her måtte genseren strikkes med forskjellige mål uten at den passet selv størrelsen. Jeg har strikket denne i størrelse small.
Men jeg strikket bolen til den målte ca. 48 cm. og ermene hele 60 cm. før jeg satte alt sammen.
Genseren ente jo opp med å bli skikkelig fin.
Fargene vi har brukt er som følger;
Natur nummer 401.
Limegrønn nummer 454.
Grønn melert nummer 4130.
Lys mosegrønn nummer 498.
Ønsker ikke henge ut en eneste garnbutikk med dette, men samtidig viktig å dele. For når du som kunde kjøper, ønsker jo vi bak disken at du skal gå hjem fonøyd. Så for å si det som det er; jeg er utrolig glad dette ikke er fra butikken jeg selv jobber i.
Som så mange andre fikk jeg også en Nordmørsbunad i gave til konfirmasjonen min. Ikke at den egentlig sto så høyt på listen av mine ønsker, men det er jo ett veldig fint plagg. Så en kunne jo ikke si nei når en fikk den, men dessverre ble det ett plagg som bare har hengt i skapet.
Jeg brukte den selvfølgelig i konfirmasjonen og ett par å på 17 mai, men ellers har den bare hengt mørkt inne i skapet. En bunad er jo som alle vet ganske satt i størrelse, selv om det går an å endre på den både ved å sy den inn og ut. Men igjen så er jo dette noe som må planlegges og ikke kan bare gjøres dagen før.
Selv har jeg også vært en som har vært veldig varierende i vekt. Vekt og størrelse er noe som har fulgt meg gjennom alle år. Noe som er så synd, for en er jo bra nok i den kroppen en har i bunn og grunn. Men selv forbinner jeg mesteparten av tiden med dette om at er man tynn er man bra nok, er en tykk/feit skal en gjemmes bort. Fantastiske minner å ha med seg fra barndommen og egen mor. 🙁
Heldigvis har jeg kommet litt lengre nå og klarer å se litt bort i fra disse holdningene. Enkelt er det ikke, men en må jo bare prøve. 🙂
Så bunaden min har nå hengt i skapet i rundt 20 år uten å vært prøvd. Har rett og slett ikke turt, redd for at den skulle være alt for liten. Men når jeg tok steget of prøvde den fikk jeg meg en overraskelse.
Den passet jo!!!!
Konfirmasjonsbunaden passer fortsatt.
Dette hadde jeg ikke trodd, tenke seg til at den passer i en alder av 42 i samme størrelse som når en ble konfirmert. Ikke at jeg kommer til å bruke den, vurderer egentlig å selge den. Men litt gøy er det jo, selv om en ikke kunne puste så mye. For det var bare akkurat, men men.
Positive når jeg skal selge den er jo at den nye eieren kan sy den både inn og ut uten store problemer. For denne har jo ikke var omsydd før. Må bare hive meg rundt å finne skjorta, veska, belte og sølvet.
